Nylig lyttet jeg til en podkast der den profilerte evangelisten og pastoren Geir Johannessen åpent delte sin historie om å møte veggen. Hans ærlige vitnesbyrd om det enorme krysspresset mellom administrasjon, forkynnelse og generasjonsbrytninger rørte ved noe dypt i meg. Dessverre er ikke hans historie unik. Rundt om i Kirke-Norge sitter det i dag utslitte ledere som bærer hele menighetens vekt på egne skuldre. Spørsmålet vi må tørre å stille er: Hvorfor har vi rigget menighe

Det er en rystende konklusjon som tvinger seg frem når vi holder dagens kirkelige virkelighet opp mot Guds uforanderlige ord: Et flertall av bekjennende kristne i vårt land risikerer å få høre de mest forferdelige ordene som overhodet kan lyde på dommens dag: «Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra meg.» Når vi betrakter det åndelige landskapet i Norge i dag, er det lett å la seg blende av aktivitet, konferanser og fengende lovsang. Men bak den glitrende fasaden foregår det et

«Det er noe å være takknemlig for at jeg gjeoon 40 år har unngått konflikter i mine mange år som pastor.» Sitatet er hentet fra en nylig debatt om lederskap og maktstrukturer i Frikirke-Norge, men holdningen er på ingen måte unik. Tvert imot oppsummerer den en utbredt og dypt problematisk tankegang i moderne kristenliv: Forestillingen om at en vellykket menighetsleder er en leder som klarer å styre gjennom tiår etter tiår uten at det noen gang oppstår friksjon. Ved første øye

Under den nasjonale gravferden til kong Harald V valgte preses Olav Fykse Tveit å skrive om en av Bibelens mest sentrale tekster. Grepet avdekker en dyp krise i Den norske kirke: Frykten for det kristne alvoret har blitt så stor at landets fremste biskop velger å sensurere Jesu egne ord for ikke å «støte» folket. Det var et historisk og verdig øyeblikk da en samlet nasjon tok farvel med kong Harald V i Oslo domkirke onsdag 9. september. But bak de høytidelige rammene utspilte

I dag tenker de fleste på en «pastor» som den øverste, profesjonelle lederen av en lokal kristen menighet. Men slår du opp i Nytestamentets greske grunntekst, oppdager du raskt at den moderne pastor-rollen overhode ikke eksisterte som et formelt lederembete. Hvis du spør en gjennomsnittlig kirkegjenger om hvem som leder kirken deres, vil svaret i mange tilfeller være «pastoren». Begrepet har blitt en institusjonalisert tittel, ofte knyttet til en lønnet stilling, en teologisk

Har du noen gang tatt frem et papir og tegnet opp hierarkiet i din lokale menighet? Prøv det. Du vil trolig ende opp med en pastor eller prest øverst, et menighetsråd eller eldsteråd et sted under, og et stort flertall av medlemmer uten noen formell plass i strukturen i det hele tatt. I statskirken har vi lenge visst hva vi fikk: en prest med syv års teologiutdannelse, med tilnærmet monopol på forkynnelse og undervisning. Vi hører til og med om menigheter som ikke får holdt j

Mange tror at Kirkens hovedoppgave er å vinne sjeler. Tall, statistikk, antall døpte og konfirmerte løftes fram som målestokk på suksess. Men da Jesus gav sine disipler det vi kaller misjonsbefalingen i Matteus 28, sa han noe annet enn det vi ofte hører fra prekestolen: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» Det er én eneste befaling i denne setn

Jeg er sjokkert over den tendensen vi ser blant kristne til å bygge sine påstander på sandgrunn. Ikke fordi konklusjonene alltid er gale – ofte er de både gode og rette – men fordi fundamentet så ofte ikke tåler et eneste spadestikk. Vi gjentar det vi har hørt fra prekestolen, fra en podkast, fra en bok, og når noen spør «hvor står det egentlig?», blir det påfallende stille. La meg ta et eksempel jeg har hørt utallige ganger. Paulus skriver at kvinnen skal tie i forsamlingen

Få bibelvers er mer brukt – og mer misbrukt – enn Matteus 7:1: «Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.» Det dukker opp som et skjold mot enhver kritikk, påpekning av synd eller advarsel mot vranglære. Men er det virkelig det Jesus mente? Konteksten avslører budskapet Når vi leser Matteus 7:1 i sammenheng, ser bildet straks annerledes ut. Allerede i versene 3–5 forklarer Jesus hva han mener: han advarer mot hykleren som vil fjerne flisen fra brorens øye, men ikke ser bjelke

Hva sier Bibelen egentlig? En populær lære møter tekstene den er bygd på I pinsebevegelsen og store deler av evangelikal kristendom i Vesten har det i over hundre år vokst frem en bestemt forestilling om tidens ende: Verden skal snart gå inn i en syvårig trengselstid der en verdenshersker – Antikrist – tvinger hvert enkelt menneske til å ta et merke på høyre hånd eller panne. Uten dette merket vil ingen kunne kjøpe eller selge. Krig, hungersnød og katastrofer vil herje jorden

Mange tror at Kirkens hovedoppgave er å vinne sjeler. Tall, statistikk, antall døpte og konfirmerte løftes fram som målestokk på suksess. Men da Jesus gav sine disipler det vi kaller misjonsbefalingen i Matteus 28, sa han noe annet enn det vi ofte hører fra prekestolen: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» Det er én eneste befaling i denne setn

En refleksjon over kontekstuell lesning, forutinntatte meninger og det å la teksten få si det den faktisk sier. Det er noe paradoksalt over det å undervise i en Bibelgruppe. På den ene siden ønsker vi å hjelpe folk til å forstå mer. På den andre siden kan selve hjelpen – de forklaringene vi tilbyr, de sammenhengene vi peker på, de tolkningstradisjonene vi bringer inn – bli til støy som drukner den stemmen teksten selv har. Jeg har undervist i Bibelgrupper i mange år, og for i

Innledning Jeg vil i denne avhandlingen ta opp et spørsmål som jeg opplever som stadig mer påtrengende i diskusjoner om kristen tro: forholdet mellom Bibelens autoritet og det vi kaller «tolkning». Mitt utgangspunkt er at jeg som kristen er forpliktet på Bibelen som autoritativ — som den normen som ligger til grunn for mitt liv og mine holdninger. Det innebærer ikke at jeg tror jeg har et privilegert direkte innsyn i alle bibelske spørsmål, men det innebærer at jeg ikke står

Vi snakker mye om Guds kjærlighet i kirken. Men hva med kjærligheten mellom oss? Og hvorfor forveksler vi så ofte tilgivelse med forsoning? Søndag etter søndag synger vi om nåde, hører om Guds ubetingede kjærlighet og forlater gudstjenesten med en varm følelse av å være elsket. Det er viktig. Det er sant. Men på veien ut av kirkedøren møter vi naboen vi ikke har snakket ordentlig med på to år, kollegaen vi aldri har tilgitt, broren eller søsteren vi har fjernet oss fra – og d

En kritisk refleksjon over en utbredt evangeliseringsmetode Det er et bilde mange kjenner igjen fra store kristne møter, ungdomsleirer og vekkelseskampanjer: Lysene dimmes, musikken spiller lavt i bakgrunnen, og møtelederen ber alle om å lukke øynene. Så kommer oppfordringen – nesten hviskende: «Den som ønsker å gi sitt liv til Jesus i kveld, løft en hånd. Ingen ser deg. Bare du og Gud.» Deretter en ferdigformet bønn, linje for linje, som tilhørerne gjentar etter lederen. Int

Har vi virkelig et behov innenfor Guds legeme å vurdere hverandres skikkelighet? Hvem skal i så fall vurdere dette, og ut i fra hvilke kriterier?

I to år har vi hatt gater fulle av demonstrasjonstog som forteller oss den ene løgnen etter den andre. Som regel er de fleste våre nye landsmenn som har måtte flykte fra land og regimer som åpenbart var ute etter å gjøre livet surt for dem - og vi skal naturligvis hjelpe til. Men likevel sitter jeg med en opplevelse av at mange av disse menneskere er her for helt andre grunner enn at de flyktet fra tortur og død. Det virker som om at de er mer opptatt av den nød og forfølgels

Jeg ble spurt om hvorfor det er så maktpåliggende å snakke om arabere i forbindelse med palestina. Det betyr jo mye i denne saken om man...

Jeg jobber for tiden med å forsøke å forstå hvor Pinsebeveglsen gikk feil og kom over dette skrivet som beskriver det mandat denne...

Diskusjonen går nå på det om vi som troende skal kalle oss kristne eller disipler, og jeg tenker "Kan det virkelig bety noe?". Tror vi at...